Alt fra Parkenfestivalen

Parkenfestivalen sin siste dans er historie, og dermed er et langt og viktig kapittel i Bodøs kulturhistorie også slutt.

Vi var på plass i Rensåsen begge dagene, hvor vi sendte direkte, gjorde intervjuer og har anmeldt en håndfull av konsertene. Her i denne artikkelen finner du alt dette samlet på et sted.

Så klart tok vi en prat med festivalsjefen, slik oppsummerte han 20 år med Parken og avslørte samtidig både hva som er hans drømmebooking til Parken, samt detaljer om festivalen som finner sted neste år.

Vi traff både kjente og ukjente fjes i Rensåsen. Her er et utdrag av sendingene våre.

Ingen Parken uten artister, vi tok en prat med artistansvarlig på festivalen som delte detaljer med hva artistene ønsker på raiderne sine.

Parkenfestivalen har bidratt til mange fantastiske konsertopplevelser og 20 års utgaven ble inget unntak. Her er våre konsertanmeldelser fra Parkenfestivalen 2026. Ønsker du å høre anmeldelsen i stedet for å lese er det en avspiller under hver anmeldelse.

Espen Lind: Terningkast 3

Fikk det ærefullet oppdraget av å åpne hovedscenen på den aller siste Parkenfestivalen. Nordlendingen har utrolig nok aldri spilt på Parken før, så dette var kanskje på tide.

Lind har et stort arsenal av låter, og det er ingen tvil om at han bygger opp til allsang i Rensåsen. Samtidig så savner man virkelig litt trøkk her, og man må undre seg om dette var riktig tidspunkt å sette opp Espen Lind på. Til tross for at den første konserten på en festival kan fylles opp av nesten hvem som helst var det ikke en for stor prosent av Parkenfestivalens publikum som hadde tatt turen denne fredags ettermiddagen. Det kan virke som flere sparte ankomsten sin til Rsp & Thomax skulle gå på en scene mens Sivert Høyem sto på en annen samtidig noen timer senere. For det var først på dette tidspunktet Rensåsen begynte å fylles opp.

Tilbake til konserten da så tviler jeg ikke på at de som møtte opp til Lind storkoste seg, men inntrykket er likevel at det ble litt tamt. Man forventer en skikkelig kickstart på en konsert og selv om det ble vakre øyeblikk under låter som «When Susannah Cries» og «Scared Of Heights» uteble gåsehud øyeblikkene denne gangen. Hvor ble det av Hallelujah for eksempel?

Det ble en grei start på Parkenfestivalen 2026 dette, men dessverre aldri noe mer enn det og terningkastet lander derfor midt på treet.

Dum Dum Boys: Terningkast 5

Dum Dum Boys spilte på den første Parkenfestivalen i 2006, 20 år senere er de minst like rå. Dette var konserten en fredag på Parken trengte, dette var en konsert fredag på Parken fortjente.

Bandet, som ble grunnlagt i trøndelag helt tilbake på slutten av 70-tallet, først som Wannskrækk er norsk musikkhistorie på sitt aller beste. Derfor passet det så utrolig bra at de også får ta del i Bodøs mest suksessfulle musikkhistorie: Parkenfestivalen, og blir en så viktig del av kapittelet.

Man snakker ofte om problemet med Parkenfestivalen, at det er kjenningfestivalen, at all snakkingen under konserten går utover opplevelsen men det var ikke tilfellet her. Her står et unisont amfi å synger med på slager etter slager.

Med deres evigunge frontfigur «Prepple», som forøvrig stråler i sin karakteristiske hvite og sorte stripete genser, holder han showet i gang med en kondis Usain Bolt hadde vært stolt av. De rockete riffene som sendes ut over Rensåsen ligger fortsatt plantet inn i blodåra på de som hører på når helgen har blitt til mandag.

Allsangfaktoren stråler over Parken med hits som Splitter Pine, og et høydepunkt her er når bandet slutter å spille og Rensåsen blir gjort om til tidenes vakreste kor som holder seg våken, skjerper skreiene og store høvdinger skviser litt hardere!

Dette var hardt, vakkert og en perfekt konsert til siste dans. Det blir en femmer på treningen det.

Steve Angello: Terningkast 6

Noen bookinger er kulere enn andre. I Parkenfestivalens historie har man hatt en del store navn på EDM-fronten, Kygo, Seeb, Alan Walker for å nevne noe. Steve Angello er helt der oppe.

Jeg husker da Angello ble sluppet, flere stilte spørsmålstegn med hvem er så dette. Det kan jeg til en viss grad forstå, da Angello stort sett har vært med prosjekter og i duoer og trioer med andre navn. Men når man skjønner at dette er selveste hjernen bak Swedish House Mafia, et av de mest ikoniske navnene når man snakker EDM, house og hele den elektroniske sjangeren. Ja, da vet man hva man har å gjøre med her.

Parkenfestivalen er en artig festival, på mange måter, men det artigste med den er hvor vanvittig bred målgruppen er i alder. Dette må være den eneste festivalen i Norge som både (voksne) barn, foreldre og besteforeldre kan dra på og alle finner noe de liker. Dette er en av få festivaler hvor det funger relativt bra at Espen Lind åpner, hvor foreldrene står å digger, Dum Dum Boys fortsetter hvor alle generasjoner står å digger, og så kan en ikonisk DJ avslutte som den yngre generasjonen elsker, men som de godt voksne også får stå å digge.

Det er virkelig noe jeg håper blir med videre til neste kapittel i Rensåsen, det er helt unikt, det må vi ta vare på.

Tilbake til konserten forvandler Steve Angello Rensåsen til Nord-Norges største og vakreste nattklubb. Det spares ikke på noe, pyro, lys, fyrverkeri, det smeller, godt langt inn i ribbeina.

DJ settet han tar med seg er i og for seg bra det, det er fine dropp og det er gode overganger. Jeg synes kanskje han burde spilt litt mer på hans egne låter og er for eksempel skuffet over at monsterhitten hans sammen med Axwell og Ingrosso «Don’t You Worry Child» bare fikk et refreng. Den kunne han med trygghet tatt en gang til, for da var det stemning!

Alt i alt er dette en perfekt festivalavslutning, det er dans, det er glede, det er herlige melodier og det er en konsert med en yngre målgruppe men som selv de som var der i 2006 står å nynner med på tonene. Det ble en terningkast 6 avslutning på fredagen, det ble det!

Halvdan Sivertsen: Terningkast 7

Haaaalvdan Sivertsen, Halvdan Sivertsen. De som vet de vet. For en mann, for en konsert, for en opplevelse. Man har sett Halvdan en del ganger live tidligere, og man blir helt sikkert se han live flere ganger. Men jeg tror nesten jeg kan si med sikkerhet, at aldri på denne måten, aldri med en konsert som denne. For dette var helt forbanna rått.

At Halvdan skulle spille på den siste Parkenfestivalen det var vel selvskrevet, og man hadde forventet at dette skulle bli bra, og dette skulle bli en terningkast 6 konsert. Når man klarer å selv da overliste forventingene, da skjønner man at dette var helt spesielt.

Jeg måtte sette meg ned å tenke under konserten, hvor mange andre steder klarer Halvdan å lage en slik stemning som dette. At Halvdan har en helt spesiell rolle i Bodø er det ingen tvil om, men er han virkelig så bra andre steder rundt om i landet og. Får han til tidenes allsang med 10.000 venner i Trondheim, Tromsø, Oslo? Ikke vet jeg, men stemningen han lager i Bodø er hvertfall helt unik, og vi minnes vel alle da crewet til 50 Cent sto å så på Halvdan tilbake i 2013 hvor de måpet og lurte på «Who the fuck is this guy??». Denne lørdags ettermiddagen tror jeg hvilken som helst artist hadde stått å måpet.

Jeg har tidligere vært delvis kritisk på enkelte av konsertene til Halvdan hvor det blir litt mye prat, ja, det er en del av greien hans og ja det er en del av showet. Men når man noen ganger må se seg rundt for å sjekke om man er på Stand Up show eller konsert så kan det bli litt mye. Han er uansett den eneste hvertfall jeg vet om som får det til å fungere. Noen av gangene er det parallelt til gode historier og det er gode oppbygginger til låtene han spiller, og på den måten fungerer det selv om jeg står på mitt hvor jeg sier det kan bli litt mye noen ganger.

Halvdan er jo et unikum i seg selv, men det som gjør at denne konserten blir bedre enn man hadde forestilt seg er i stor grad gjestene han har fått med. Kan ikke tro det var et eneste menneske i Rensåsen som ikke fikk en liten tåre i øyekroken da han først tar med seg barnebarnet på scenen, før noen låter senere selveste datra kommer ut og det blir en helt nydelig duett på «Sommerfuggel i Vinterland».

Snakker om tårer i øynene, så var det i allefall ingen som ikke fikk gåsehuden til å reise seg når Bodøs egen Sondre Justad plutselig kommer ut på scenen til det kanskje høyeste jubelbrølet jeg har hørt i Rensåsen, jeg skulle til å si Aspmyra der, for det kunne nesten virke som Glimt akkurat hadde banket inn 6-1 scoringen mot Roma da Justad kom ut. Vakker duett ble det igjen, skulle kanskje ønske det ble plass til en av Justad sine låter også, men det kan vel kanskje ikke bli for mye av det gode.

Den overraskelsen som i mine øyne var den beste var på Halvdan sin «Høre tell på jorda». Jeg var litt spent etter første refreng hvor mange som fortsatte å synge «ååå æ e telbake…» det var mange. Gleden ble dermed stor for disse da Halvdan på slutten av låta rygget litt bak og plutselig kom Patrick Bottolfsen, bedre kjent som RSP løpende ut på scenen. Jeg har i etterkant sett video fra scenen da dette skjedde og jeg får like gåsehud hver eneste gang. For et jubelbrøl fra publikum, for en stemning det ble. Parkenmagi med to parkenvenner på sitt aller beste.

Jeg kan fortsette i en uendelighet å prate om hvor bra denne konserten var, og alle de fantastiske aspektene med den, hitsene som Parken synger med på. Den deilige avslutningen med dæven det e deilig det her og Bodø/Glimt førr evig. Men da hadde vi holdt på her lenge altså.

Kun en gang tidligere i Radio 3s historie har vi gått over sekseren, dette blir den andre. Dette var perfekt, dette var Parkenfestivalen, dette er Bodø, dette var en konsert til terningkast 7!

Tungtvann: Terningkast 4

Ble jo litt som å hoppe etter Wirkola for Tungtvann, hvor de fikk den smått umulige oppgaven å fortsette stemningen etter DEN Halvdan-konserten.

Når det er sagt, tross en vanskelig oppgave, Tungtvann på tidenes siste Parken, det måtte til. RSP spøkte litt under deres konsert på fredag med «Parken legg ned, Karpe skal legg ned, ka blir det neste, tungtvann skal legg ned?» Vel vitende om at Tungtvann har annonsert sin avskjed bortimot et titalls ganger nå.

Heldigvis for oss har de som føniksen reist seg fra asken gang etter gang, og alle disse comebackene som nok egentlig ikke kan kalles comeback lengre er like bra. Tungtvann har sin egen historie i Bodø, og det vises godt på Parken.

Det synges og danses til 2 uka i helvete, sinnsykt og hotte mødre. Jeg kan vel med sikkerhet si det var en og annen mor som følte seg truffet på sistnevnte låt.

Man skulle jo ikke tro at alle disse nord-norske glosene snakket med et speedmaskin skal fungere så bra, men her gjør det jo det. Vi får vel nevne det ble litt knall og fall under konserten, og selv om vi vet Tungtvann er røff på scenen er det jo en overdrivelse og knalle ned publikummere.

At ikke denne konserten når helt opp kan ha sammenheng med som det ble nevnt innledningvis at de går på etter det som kanskje folk blir å snakke om de neste 20 årene som tidenes parkenkonsert, det blir vanskelig. Men stemningen er god, Tungtvann leverer også dette comebacket og det er tungt, det er vann og Parken står i brann! Terningkast 4.

Turbonegro: Terningkast 6

Man snakker mye om at dette var den avslutningen Parken trengte, men det man kan si etter denne konserten er at dette definitivt var den avslutningen som Parkscenen trengte, og fortjente.

For en sinnssyk rå opptreden. Den eneste konserten jeg kan huske på Parkscenen som var like bra som denne i min Parkenhistorie tror jeg er bbno$ sin opptreden tilbake i 2023. Hvor man gikk på konsert uten de store forventingene men ble bare fullstendig begeistret over for en rå stemning.

Det var det også under Turbonegro, vanvittig stemning. Det var tett, det var svett og det var rett og slett hardt. Det kan høres ut her som jeg holder på å beskrive noe helt annet, men i bunn og grunn kan det være det samme, for du satt igjen med samme deilige følelse etterpå uansett.

En ting er at det byr opp til allsang på låter som «All My Friends Are Dead» og «Get It On» hvor hele Parkscenaområdet synger så høyt at man skulle tro dette var på hovedscenen. Men det er stemningen som lages blant publikum som virkelig gjør dette til en minneverdig konsert. Det er vel også få artister her til lands som byr så mye på seg selv som disse gjør.

Man skulle jo ikke tro det fungerer, hvor det står en stor mann i en alt for trang shorts og lange tenninssokker, med maling lik fjerdeklassingen har laget på seg selv til han skal ut på knask eller knep, men det gjør jo det. Og det er faktisk fette rått.

Det er i grunn litt synd at Bodøs vektere er så strenge, for denne konserten kunne blitt enda bedre hvis det også her var tillatt med moshpits, wall of death og andre publikumsfenomener vi finner på de fleste andre festivalene i inn og utland. Selv var jeg på Trænafestivalen for noen uker siden, hvor dette ble laget blant publikummerne på flere konserten, men spesielt rockekonsertene og det gir noe ekstra for publikumsopplevelsen det. Turbonegro kan uansett ikke klandres for at du risikerer å få festivalbåndet ditt avklipt hvis du ønsker å lage litt stemning, for de gjør det de kan fra scenen til at stemningen er helt klasse likevel.

Jeg avslutter som jeg startet, dette var avslutningen Parkscenen trengte, dette var en intimitet og en råskap som man sent glemmer, dette var en terningkast 6 avslutning på den legendariske Parkscena.

Karpe: Terningkast 2

Høydepunktet for mange, det største trekkplasteret på festivalen som allerede var utsolgt før de ble annonsert, det nok de aller fleste hadde gledet seg mest til. Men det som i mine øyne dessverre ikke ble noe annet enn en eneste stor skuffelse.

Selv var jeg en gang i tiden skikkelig stor Karpe Diem fan, faktisk sang jeg Karpe Diem sin «Regnvær» under min musikkeksamen i 9. klasse. Mye har skjedd siden den gang både med meg og Karpe.

Mest med dem vil jeg si, de fjernet Diem og tross de fortsatt driver med hiphop er det som en helt annen sjanger nå enn før.

Jeg vil egentlig også få lagt til her at det at Parken i det hele tatt klarte å booke Karpe til sin siste dans viser hvor stor Parkenfestivalen er i nasjonalt sammenheng og med Parken sin siste dans, samtidig som Karpe har annonsert at de avslutter sine kapitler skulle man egentlig tro dette var en hånd i hanske booking, pølsa i brødet selve syltetøyet på brødskiva.

Det er altså ingen andre festivaler i Norge som har fått booket Karpe i år. De annonserte at det eneste de skulle gjøre i 2026 var deres egen Karpe World på Ekerbergsletta, at Parkenfestivalen like vel klarte å booke det som har blitt Norges største navn innen hiphop dette året viser virkelig hvilken jobb Gøran & co i Parken har gjort, og hvilket navn denne festivalen har skapt seg. Så er det heller ikke til å legge skjul på at Karpe liker seg godt i Bodø, og har fått et bra forhold til byen.

Dagen før Karpe skulle opptre i Bodø fikk de en pris det har vært mye kontroverser rundt. Det har kommet mange reaksjoner på at et band som synger om at de skal brenne og drepe personer som har ulike politiske meninger som dem får en ytringsfrihetspris.

Jeg skal ikke gå inn på det, men jeg kan forstå reaksjonene og det er mulig jeg er gammeldags, men jeg kommer aldri hverken til å synge med på eller forstå hvordan tekster som «alle skal bli knulla, mullah mullah mullah» kan bli oppfattet som en lyrisk genilinje.

Vi har snakket tidligere om kjenningfestivalen og snakket i Parken. Selv har jeg vært i Parken i nesten 20 år nå, er kjent med fenomenet men aldri i mitt liv har jeg opplevd så mye prating som det var under denne konserten. Jeg sto til og med tre forskjellige steder under konserten, både nært scenen på den ene siden, oppe i bakken og lengre bak på den andre siden, det var det samme over alt, bare babling. Man kan si dette ikke nødvendigvis er Karpe sin feil, men det er jo et klart tegn at det som skjer på scenen kanskje ikke er så veldig spennende når 9000 av 10.000 publikummere er mer interessert i å snakke med sidemannen enn å høre på konserten.

Det var noen lyspunkter under showet også. Blant annet midt i settet dro de fram den gamle klassikeren «Piano» først i en veldig naken og rolig versjon før de plutselig blåste opp på klassisk Karpe Diem-vis og sang låta slik Karpe Diem fans har hørt dem i decennium. Det klikket fullstendig i Rensåsen på dette tidspunktet og kjenningfestivalen ble forvandlet til en konsert igjen. Hele Rensåsen sang med, det ble nostalgisk og det ble en vakker opplevelse, dessverre skulle jo dette også vise seg å bli høydepunktet denne konserten.

Man minnes tilbake til Karpe sin legendariske avslutning i 2023, og lista var lagt deretter, hvor nordlyset danset på himmelen og man fikk servert et spektakulært sceneshow man sent vil glemme. Kanskje er det litt disse forventningene som gjorde denne avslutningen til en skuffelse. Det kan være et faktum, men den veldig nedstrippede og delvis akustiske konserten de leverte med like mye prat som sang, på det som burde vært en eksplosiv avslutning tror jeg er mer hovedsak.

Selv kunne jeg ikke unngå å overhøre mye av det som ble sagt under snakkingen av denne konserten, mye gikk på det samme, hvor blir det av klassikerne som «Firogtyvegods», «Stjerner» og «Krølla 50 lapp». Det kommer noe, vi har nevnt «Piano» som ble høydepunktet og «Her» blir også spilt. Men det blir for mye mullah og allah altså. Det er «KARPE4LIFE», «OVERTIME/OVERKILL» og det nye som blir gjengangeren. Noen liker det, det kan man så absolutt se, men jeg tror nok de fleste likevel sitter igjen etter denne konserten med følelsen, var dette alt?

Da de går av scenen etter siste låt kommer det en nostalgisk og fin film, men etter denne står flere tusen igjen og tenker nå kommer avslutningen! Den gjorde aldri det. Jeg skal ikke laste det på Karpe, men hvor ble det av den skikkelige avslutningen da Parken? Hvor ble det av det endelige punktumet? Hvor ble det av den store finalen? Vi vet Sondre Justad var der, hvorfor gjenskapte ikke han sin legendariske opptreden fra 2022 ved å synge Riv i Hjertet dra toppen av Rensåsen? Vi vet Halvdan var der, hvorfor kommer ikke han ut og synger «Venner» med 10.000 venner i Rensåsen en siste gang i nattemørket. Fyrverkeriet og filmen var fin den Parken, for all del. Men her savner man en skikkelig avslutning, et skikkelig punktum, en skikkelig finale, og ja man sitter igjen med var dette alt?

Når jeg sier dette har det gått over ett døgn siden Karpe forlot scenen. Jeg har gått med meg selv både to og tre ganger, var det virkelig så dårlig? Jeg har lest andre anmeldelser som har gitt denne konserten terningkast 6. Helt ærlig, var vi på samme konsert? Dette var den svakeste avslutningen av en Parkendag siden Jane’s Addiction i 2014 hang med kroker skrudd fast i ryggen fra taket og festivalområdet tømte seg før konserten hadde kommet ordentlig i gang. Jeg er fristet til å gi denne opptreden og avslutningen terningkast 1, men Parken fortjener det ikke. Det er kanskje det andre anmelderne har tenkt. Parken fortjener en terningkast 6 avslutning, Parkenfestivalen med dens unike og viktige kulturhistorie i Bodø fortjener en terningkast 6 avslutning. Men det var ikke det dette var. Det var i beste fall terningkast 2, og da er jeg grei.

Parkenfestivalen er med det historie, men festival i Rensåsen er langt fra det. Det blir festival i Rensåsen i 2027 også. Datoen er allerede satt, 19-21. August. Det blir musikk, og slik som festivalgeneral Gøran Aamodt selv oppsummerer Parken med tre ord: Det blir Raust, det blir inkluderende og det blir nyskapende. Vi gleder oss til neste år, og til hva som kommer. Hva gjelder Parkenfestivalen slik vi kjenner den i dag. Parken 2006 – 2026, it’s been a blast! Takk for alt du har gitt oss.