Sigrid satte fyr på Svømmehallen

Vi var på plass da Sigrid erobret Svømmehallen. Slik opplevde vår reporter konserten. Hør reportasjen vår fra konserten her eller les den under avspilleren.

Det er alltid like spennende å se hvordan de forskjellige artistene starter konsertene sine, hvordan de entrer scenen og hva de åpner med.

Sigrid sin entre er basic, men den slår an. Først kommer bandet ut en etter en til beskjeden jubel, videre får vi et lite minutt med oppbygging som består av mye lys og spenstige toner før popdronningen til slutt kommer ut og i kjent stil roper «Bodø!»

Åpningen er et fyrverkeri og en slags ironi blir det over å åpne med «It gets dark» når hun lyser opp hele Svømmehallen både med entusiasme og bokstavelig talt i en glitrende topp!

Oppfølgeren «Burning bridges» får publikum med, men det er først når hun drar i gang superhiten «Plot Twist» det virkelig eksploderer i salen. Undertegnede benyttet denne låten til å forflytte seg fra scenen til bakerst i lokalet, og det var ikke et eneste menneske som ikke sang med for full hals.

Noe a det mest imponerende med Sigrid er hvor god hun er live og hvor mye hun gir av seg selv. Selv ikke brødrene Ingebrigtsen hadde holdt ut slik hun gjør på den scenen hvor hun konstant danser seg gjennom låtene og løper fram og tilbake på scenen, og slik får hun også publikum med seg.

Etter en sterk åpning og en liten smakebit av hva som er i vente med noen hits fra den nye EP’en som er på vei roer Sigrid det hele ned og spør salen om vi skal grine litt, ja vi får vel gjøre det da.

Men undertegnede griner ikke nødvendigvis fordi det ble så følsomt når hun drar roliglåtene «Home To You», «Dynamite» og til slutt den siste singelen som er sluppet «Ghost». Nei undertegnede griner fordi vi pratet med Sigrid noen få dager før konsert og ble da enige om at hun skulle kjøre håndsopprekning på om førstnevnte «Home To You» skulle kjøres i juleversjon eller vanligversjon.

Det ble vanligversjon, det ble ikke håndsopprekning, vi ble ikke nevnt, litt bitter, ja.

Men bitterhet til tross, vi lar oss fortsatt forbløffe over fantastiske vokalprestasjoner, og når hun reiser seg fra pianoet sitt og drar de akustiske låtene fult ut, dæven så vakkert.

Men et lite skår i gleden er at det velkjente «parkensyndromet» hvor det er vanskelig å nyte noen form for musikk uten å bli forstyrret av kjenningspraten har også trekt inn i Svømmehallen. Spesielt under roliglåtene hører man praten runge ut over lokalet og overdøver musikken.

Jeg lar meg virkelig fascinere av folk som er villige til å betale vel over 500 kroner for å stå å prate skit med bekjente.

Etter at bandet hadde en liten pause, hvor de kom å fulgte artistens soloshow sammen med undertegnede fra motsatt side av hallen, kommer de tilbake på scenen og Sigrid annonserer så «Nå blir det fest». Det ble det.

Noe av det man kan vente seg fra den kommende EP’en er allerede sluppet, vi har allerede nevnt «Ghost», og «The Hype» ble også spilt like etter festen angivelig startet til strålende mottakelser fra publikum. Men det er mye som ikke er sluppet enda og alt vi kan si er at det bare er å glede seg. Her var det mye catchy som ble servert.

Den beste opplevelsen kommer når monsterhiten «Don’t Kill My Vibe» starter. Altså her trenger egentlig ikke Sigrid synge noe selv, det vet hun og, hun holder mikrofonen ut mot salen nesten like mye som hun synger denne sangen selv og til tross for at publikum leverer til karakter ti på allsangen er hun ikke freidig når hun roper «HØYERE». Høyere blir det og, og ingen vibes ble drept denne kvelden, tvert i mot var den på en skala fra en til ti ca hundre.

De fleste hitlåtene unnagjort, og Sigrid gjør den velkjente encoren. (Later som de er ferdig før publikum roper på mere og de kommer ut igjen for å fullføre konserten).

Sigrid stoler åpenbart ikke helt på publikumet i Bodø, de fleste roper på «Strangers» som enda ikke var spilt, og det tok ikke lang tid før bandet entret scenen igjen. Nesten som de var litt redde for at folk faktisk skulle forlate.

Selv hadde jeg flere låter jeg gjerne skulle hørt og hadde kanskje håpet det skulle være en lengre avslutning med låter som «Fake Friends» og ja kanskje ta juleversjonen av «Home To You» likevel da??

Men neida, det observante øret hadde likevel lagt merke til at låtene «Mirror» og «Strangers» manglet og det ble også avslutningslåtene.

Selv skal jeg være så ærlig å si at «Strangers» ikke er min favoritt Sigridlåt, men herregud den fungerer som avslutningslåt. Makan for et liv det ble, å si det ble et dansegulv i Svømmehallen er en voldsom underdrivelse. Det kokte, hun satte regelrett fyr på Svømmehallen. Hadde det fortsatt vært et basseng med to millioner liter vann i under oss hadde det likevel vært fyr i lokalet.

Avslutningsvis kan vi jo si at det er flaks det er et fåtall av mennesker som var på denne konserten som også kommer til å befinne seg på Hellbillieskonsert neste helg i Svømmehallen. For uttrykket «Hoppe etter Wirkola» blir nesten beskjedent i denne sammenhengen. Jeg tror kanskje vi snakker tidenes konsert i Svømmehallen.

Kveldens høydepunkt: Don’t Kill My Vibe.

Kveldens skuffelse: At vi ikke ble nevnt i forbindelse med «Home To You», og pratingen da, uten at hun kan gjøre så mye med det.

Vi får trille terning:

Selvfølgelig 6.

Her kan du se noen utdrag fra konserten: