Mandarin/klementin?

Hva er mandarin og hva er klementin? Utseendet på sitrusfruktene er vanskelig å skille, men det er klementiner vi hiver i oss tonnevis av hvert år.

Fortsatt er det veldig mange som referer til klementiner som mandariner i Norge, men den sistnevnte frukten selges faktisk neste ikke i Norge. Den ble sist solgt her til lands for over 30 år siden. Riktig nok har Coop tatt inn en ny variant av mandariner de siste sommerene som har vært mulig å få kjøpt i Norge.

Selv om ribbe og pinnekjøtt kan få øynene til å glitre av juleglede, er det få ting som minner mer om jul enn duften av en nyskrelt klementin.

Nå er endelig klementinsesongen i gang, og det spises store mengder av den oransje lille frukten hvert år. Hver desember spises det omtrent fem og en halv kilo klementiner per person i Norge, og det importeres nærmere 30.000 tonn årlig.

Det virker ikke som at disse tallene skal gå nedover med det første: Siden 2004 har salget av klementiner steget med gjennomsnittlig 2,5 prosent per år, ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt. Med unntak av i 2011, da lavkarbobølgen sto på for fullt, og salget sank med nærmere 10 prosent.

Den oransje og søte klementinen så dagens lys i 1902 da den algeriske presten Pierre Clément klarte å krysse mandarinen og sitrusfrukten pomerans. Selv om mange fortsatt snakker om mandariner til jul, finnes det faktisk nesten ikke i norske butikker.

– Her i Norge har vi kun klementiner. Disse er både lettskrelte, steinfrie og har den søte og gode smaken vi elsker, sier Toril Gulbrandsen, matkonsulent hos Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Med andre ord er mandariner fulle av steiner. Hvis du plutselig har steiner i kinnet, betyr det imidlertid ikke at du har spist en mandarin av den grunn:

– Da har klementintreet sannsynligvis stått for nærme et sitrontre og blitt bestøvet av dette, sier Gulbrandsen.

Sunn og god

Ernæringsbiolog i Bramat.no​ og matblogger ​Lise von Krogh kan fortelle at klementinen er en vitaminbombe.

– Hvis du spiser tre klementiner får du dekket hele 130 prosent av dagsbehovet for C-vitamin, i tillegg til at du får i deg 14 prosent av det daglige fiberbehovet. Vitamin C bidrar til et normal stoffskifte og immunforsvar og hjelper kroppen å ta opp jern. Det sørger også for et sterkt bindevev i kroppen slik at huden, håret, skjelett, tenner og slimhinner er friske. Fiber bra for fordøyelsen og kan forebygge hjerte- og karsykdom og kreft i tykk og endetarm​, sier ernæringsbiologen.

I tillegg er den oransje og søte frukten en fin kilde til B-vitaminene tiamin og folat.

Til sist inneholder klementiner masse kalium, som er ekstra smart å få i seg nå som juleribben og pinnekjøttet snart settes på bord rundt omkring i landet.

– Salt og fet mat øker blodtrykket. Da er det ekstra bra å spise klementiner, siden kaliumet er blodtrykkssenkende og er med på å normalisere dette, forteller von Krogh.

​Og selv om klementiner inneholder litt fruktsukker, så inneholder de mest vann og det skal godt gjøres å overspise denne frukten. Du må nemlig spise hele 12 klementiner for å matche kaloriinnholdet i 1 liten melkesjokoladeplate (70 gram).

Spis det hvite

Kanskje du som barn fikk høre at du skulle holde deg langt unna det hvite på innsiden av klementinskallet? Tvert imot er det bare å gnafse løs:

– Det hvite laget inneholder flavonoiden hesperidin, som senker blodtrykket og holder kolesterolet nede, sier informasjonssjef i Bama, Hanne Linnert.

I frykt for å ende opp med en kjip og tørr klementin, er det nok en del som bevisst velger de mest oransje og flotte klementinene. Da kan det hende du går glipp av noen ordentlig søte og gode klementiner:

– Du ser ikke utenpå om en klementin er moden. Klementiner med grønnskjær kan være like smakfull som en med jevn oransje farge. Det er nemlig målingen av sukkerinnhold og mengde juice som avgjør når frukten skal høstes, sier Linnert.

Og får du en tørr klementin er den ikke nødvendigvis gammel. Da kan treet rett og slett ha fått for lite vann, eller vært utsatt for for varmt eller kaldt vær.

– Frukten dyrkes i naturen og påvirkes av klimaet den vokser i. å to frukter fra samme tre kan utvikle seg forskjellig, forteller informasjonssjef i Bama, Hanne Linnert.

Kilde: Godt.no