2. Softis er den første isen som ble laget i Norge, men navnet softis kom senere, forteller pensjonert professor i næringsmiddelteknologi, Kjell Steinsholt.

3. Produksjonen av softis ble utviklet av en gruppe britiske kjemikere på 40-tallet, deriblant Margaret Thatcher. Gruppen oppfant en pumpeteknikk for å doble mengden luft i iskremen, noe som tillot produsentene å redusere råstoffmengden og dermed kostnadene.

4. Softis er i utgangspunktet som vanlig iskrem. Mens frossen-isen blir herdet ned til 30-40 minusgrader, holder softisen 3-4 minusgrader og er derfor mye bløtere. I tillegg bidrar pumpeteknikken i maskinen til mer luft.

5. Den første softismaskinen fikk vi i Norge i 1958 – og den kostet like mye som en folkevogn!

6. Det er tang i softis! Karragenan, et stoff utvunnet av tang, blir brukt i blant annet softis som fortykningsmiddel. På varedeklarasjonen står stoffet som regel oppført under betegnelsen E407.

7. Hvem som står bak softisens opprinnelse, strides det om. Men historien om Tom Carvel, en iskremselger i New York, står sterkt. Han kjørte rundt i isbilen sin på 30-tallet, da den punkterte – startet isen å smelte. Tom bestemte seg for å selge isen som den var, og gikk ikke med underskudd den dagen. Folket likte myk is.

8. Grunnen til at du kan få «brain freeze» når du spiser noe kaldt som iskrem, er fordi isen kommer i kontakt med nervene øverst i munnen. Dette leder til at blodkarene fremst i hodet trekkes sammen, og dette gjør vondt. For å lette smerten kan du presse tungen opp i ganen.

9. Softis er et høyrisiko produkt hva angår bakterier – de trives nemlig godt i melkeproduktet. Det krever gode hygieniske rutiner for at isen skal være trygg.

10. Tips for å få god, fersk softis: Still deg i kø! Der det selges mye blir ikke is-massen liggende lenge, og sjansen er større for at isen smaker ferskt og er bakteriefri.

Kilder: Mattilsynet, Foxbusiness.com, Illustrert Vitenskap, DailyMail.co.uk, Wikipedia, VG/godt.no.