Hva betyr skiltene?

Det finnes over 300 forskjellige offentlige skilt langs norske veier. Mange av dem har vi lært oss. Men det finnes også en rekke vi ikke har så god kontroll på. Etter noen år på veien, går en del i glemmeboka.

Vi har funnet fram noen av de skiltene vi syntes var litt vanskelige å huske hva betydde. Kanskje du husker fra teoriprøven, eller så trenger du en liten oppfriskning. Finn ut med våre skilt her.

Forbudsskilt

Forbudsskilt viser at det gjelder et forbud på en strekning eller et sted, eller at et forbud slutter å gjelde. Forbudsskilt gjelder i kjøreretning fra der skiltet er satt opp og fram til nærmeste veikryss, dersom ikke annet er opplyst i skiltet.

Et skilt som dukker opp stadig vekk, er parkering forbudt. Det er en rød ring med en rød strek som går på skrått nedover mot venstre, med blå bakgrunn.

Men hva så med samme skilt, bortsett fra at det er et kryss i midten?

– Her er det mange som enten blander sammen disse skiltene, eller ikke vet hva noen av dem betyr. Skiltet med kryss i betyr at all stans er forbudt forteller trafikklærer Dag Kristian Moen Hæhre, ved Hæhres Trafikkskole AS.

Møtende kjøretøy har vikeplikt

To skilt som ofte står i samme område ser vi også ut til å ha problemer med – nemlig de som indikerer om møtende kjøretøy har vikeplikt eller ikke. De står gjerne på hver sin side der veibanen er så smal at det bare er plass til èn bil i bredden. Det er ofte i forbindelse med en bru eller tunnel/undergang.

Det ene skiltet er firkantet (opplysningsskilt) – med blå bakgrunn, og en rød og en hvit pil. Det andre er rundt (forbudsskilt), med en rød og en sort pil.

– Det står forskjellig skilt på hver side av innsnevringen. Det blå skiltet forteller deg at møtende kjøretøy har vikeplikt. På den andre siden står det runde skiltet, som forteller de som kommer fra den siden at de har vikeplikt, forklarer Moen Hæhre.

– Vi opplever ofte at folk bryter vikeplikten på steder med slik skilting, forteller trafikklæreren.

Fartsgrenessone

De mest vanlige skiltene vi møter er gjerne de som forteller fartsgrensen. Nemlig runde skilt med rød ring og fartsgrensen på veien skrevet inni med sort på hvit bakgrunn. Men hva når skiltet er firkantet med vanlig fartsgrenseskilt i midten, og påskriften «Sone».

– Da gjelder fartsgrensen i hele området, for eksempel et helt boligfelt frem til opphevelsen kommer, forteller Dag Kristian Moen Hæhre.

Fartsgrensen etter opphevelse er da generell, det betyr 50 om man fortsetter i tettbebygd strøk, eller 80 om man er utenfor tettbebygd strøk.

Skiltet varsler også at fysiske fartsdempende anordninger kan være plassert i kjørebanen.

Fareskilt er trekantede, med spissen oppover. Et fareskilt som dukker opp stadig vekk, er faren for kryssende elg eller hjort.

– Her er forsåvidt ikke problemet at folk ikke forstår skiltet. Men i større grad at de ikke virker å ha hensyn til det, eller knapt registrere det. Det aller viktigste med skiltene er jo at folk registrerer dem. Vanligvis er de ganske selvforklarende, understreker Moen Hæhre.

Her er noen ekstra utfordringer for deg:

1. Skiltet varsler om farlig vegkryss hvor kjørende fra sideveg eller kryssende veg er pålagt vikeplikt med skilt 202 «Vikeplikt» eller 204 «Stopp».
2. Forbud for alle kjøretøy.
3. Underskiltet angir at hovedskiltet bare gjelder i det eller de tidsrom som er angitt med klokkeslett. Sorte tall gjelder hverdag unntatt lørdag, sorte tall i parentes gjelder lørdag, røde tall gjelder søndag, helligdag og offentlig høytidsdag.
4. Underskiltet viser et skjematisk bilde av krysset, hvor tykk strek angir forkjørsveg og tynn strek angir veg hvor skiltene 202 «Vikeplikt» eller 204 «Stopp» er satt opp.
5. Valgfritt kjørefelt.

Kilde: Side 3/Radio 3